Art (fugl):Spovspove (Numenius phaeopus)
Tidsskrift:Fugleforskning
Abstrakt:
Å bestemme trekkrutene og forbindelsene til trekkfugler på populasjonsnivå bidrar til å avklare intraspesifikke forskjeller i migrasjon. Fem underarter er blitt gjenkjent hos småspove (Numenius phaeopus) i Eurasia. Ssp. rogachevae er den sist beskrevne underarten. Den hekker i Sentral-Sibir, mens dens ikke-hekkeregion og trekkruter fortsatt er uklare. Vi sporet migrasjonen av småspover fanget på tre ikke-hekkesteder (Moreton Bay på østkysten av Australia, Roebuck Bay i Nordvest-Australia og Sungei Buloh-våtmarken i Singapore) og to trekkstoppsteder (Chongming Dongtan og Mai Po-våtmarken i Kina). Vi bestemte hekkestedene og utledet underarten til de merkede fuglene i den østasiatisk-australske trekkveien (EAAF) basert på den kjente hekkefordelingen for hver underart. Av de 30 merkede fuglene hekket henholdsvis 6 og 21 fugler i hekkeområdet til ssp. rogachevae og variegatus; én hekket i det antatte overgangsområdet mellom hekkeområdet til ssp. phaeopus og rogachevae, og to hekket i regionen mellom hekkeområdet til ssp. rogachevae og variegatus. Fuglene som hekket i ssp. rogachevaes hekkeområde tilbrakte sin ikke-hekkesesong i Nord-Sumatra, Singapore, Øst-Java og Nordvest-Australia, og stoppet hovedsakelig langs Kinas kyster under migrasjonen. Ingen av våre fugler hekket i det eksklusive hekkeområdet til underarten phaeopus. Tidligere studier har spådd at rogachevae-spover migrerer langs den sentralasiatiske trekkveien og tilbringer ikke-hekkesesongen i Vest-India og Øst-Afrika. Vi fant at minst noen rogachevae-spover migrerer langs EAAF og tilbringer ikke-hekkesesongen i Sørøst-Asia og Australia. ssp. phaeopus er i beste fall spredt distribuert i EAAF i den vestlige regionen, eller muligens ikke forekommer i det hele tatt.
PUBLIKASJON TILGJENGELIG PÅ:
https://doi.org/10.1016/j.avrs.2022.100011

