publikasjoner_bilde

Migrasjonsmønstre og bevaringsstatus for asiatisk stortrapp (Otis tarda dybowskii) i nordøst-Asia.

publikasjoner

av Yingjun Wang, Gankhuyag Purev-Ochir, Amarkhuu Gungaa, Baasansuren Erdenechimeg, Oyunchimeg Terbish, Dashdorj Khurelbaatar, Zijian Wang, Chunrong Mi & Yumin Guo

Migrasjonsmønstre og bevaringsstatus for asiatisk stortrapp (Otis tarda dybowskii) i nordøst-Asia.

av Yingjun Wang, Gankhuyag Purev-Ochir, Amarkhuu Gungaa, Baasansuren Erdenechimeg, Oyunchimeg Terbish, Dashdorj Khurelbaatar, Zijian Wang, Chunrong Mi & Yumin Guo

Art (fugl):Stortrapp (Otis tarda)

JournalJ:tidsskrift for ornitologi

Abstrakt:

Storspove (Otis tarda) har utmerkelsen som den tyngste fuglen som foretar migrasjon, samt den største graden av kjønnsdimorfisme blant levende fugler. Selv om artens migrasjon har blitt mye diskutert i litteraturen, vet forskere lite om trekkmønstrene til underarten i Asia (Otis tarda dybowskii), spesielt hannene. I 2018 og 2019 fanget vi seks O. t. dybowskii (fem hanner og én hunn) på hekkeplassene deres i Øst-Mongolia og merket dem med GPS-GSM-satellittsendere. Dette er første gang storspover av den østlige underarten har blitt sporet i Øst-Mongolia. Vi fant kjønnsforskjeller i trekkmønstre: hannene startet migrasjonen senere, men ankom tidligere enn hunnen om våren; hannene hadde 1/3 av trekkvarigheten og migrerte omtrent halvparten av hunnens avstand. I tillegg viste storspover høy troskap til sine hekke-, etterhekke- og overvintringssteder. For bevaring var bare 22,51 % av GPS-posisjoneringene til trappfugler innenfor verneområder, og mindre enn 5,0 % for overvintringssteder og under trekk. Innen to år døde halvparten av stortrappene vi sporet på overvintringsstedene sine eller under trekk. Vi anbefaler å etablere flere verneområder på overvintringssteder og omdirigere eller legge kraftledninger i områder der stortrapper er tett utbredt for å eliminere kollisjoner.