Atferdsplastisitet og trofisk nisjeforskyvning: Hvordan overvintrende gjess reagerer på habitatendring.

Tidsskrift:Ferskvannsbiologi, 64(6), s. 1183–1195.

Art (fugl):Sædgås (Anser fabalis), Lille hvitpannet gås (Anser erythropus)

Abstrakt:

Den akselererte hastigheten på menneskeskapte miljøendringer utgjør en betydelig utfordring for dyrelivet. Ville dyrs evne til å tilpasse seg miljøendringer har viktige konsekvenser for deres kondisjon, overlevelse og reproduksjon. Atferdsfleksibilitet, en umiddelbar tilpasning av atferd som respons på miljøvariabilitet, kan være spesielt viktig for å håndtere menneskeskapte endringer. Hovedmålet med denne studien var å kvantifisere responsen til to overvintrende gåsearter (sædgås Anser fabalis og dverggås Anser erythropus) på dårlig habitattilstand på populasjonsnivå ved å studere fødesøksatferd. I tillegg testet vi om atferdsplastisitet kunne endre trofiske nisjer. Vi karakteriserte fødesøksatferd og beregnet gjessenes daglige hjemmebane (HR) ved hjelp av sporingsdata fra globale posisjoneringssystem (GPS). Vi beregnet standard ellipseområder for å kvantifisere nisjebredde ved hjelp av δ13C- og δ15N-verdiene til individuelle gjess. Vi koblet atferdsplastisitet med habitatkvalitet ved hjelp av ANCOVA-modeller (kovariansanalyse). Vi testet også korrelasjonen mellom standard ellipseområder og HR ved hjelp av ANCOVA-modellen. Vi fant signifikante forskjeller i gåsses beitesøksatferd mellom år i deres daglige beitesøksområde, reiseavstand og -hastighet, og snuvinkel. Mer spesifikt økte fuglene sitt beitesøksområde for å dekke sitt daglige energiinntaksbehov som respons på dårlige habitatforhold. De fløy mer slyngete og reiste raskere og lengre avstander daglig. For den truede dverggåsa var alle atferdsvariabler assosiert med habitatkvalitet. For sædgåsa var bare HR og snuvinkel korrelert med habitatkvalitet. Fuglene, spesielt dverggåsa, kan ha hatt en høyere trofisk posisjon under dårlige forhold. Våre funn indikerer at overvintrende gjess viste en høy grad av atferdsplastisitet. Imidlertid førte ikke mer aktiv beitesøksatferd under dårlige habitatforhold til en bredere trofisk nisje. Habitattilgjengelighet kan være ansvarlig for de divergerende responsene fra beitesøkende HR og isotopnisje på menneskeskapte miljøendringer. Derfor er det sentralt for fremtiden til gåsebestander innenfor den østasiatisk-australske trekkveien å opprettholde naturlige hydrologiske regimer i den kritiske perioden (dvs. september–november) for å sikre at det er tilgjengelige matressurser av høy kvalitet.