Fuglesatellittsporing avdekket kritiske beskyttelseshull i den østasiatisk-australske trekkruten.

Tidsskrift:Internasjonalt tidsskrift for miljøforskning og folkehelse, 16(7), s. 1147.

Art (fugl):Dverggås (Anser albifrons)，Dverggås (Anser erythropus)，Bønnegås (Anser fabalis), Grågås (Anser anser), svanegås (Anser cygnoides).

Abstrakt:

De fleste trekkfugler er avhengige av rasteplasser, som er essensielle for påfyll av drivstoff under migrasjon og påvirker populasjonsdynamikken deres. I den østasiatisk-australske trekkveien (EAAF) er imidlertid rasteplassøkologien til trekkende vannfugler sterkt understudert. Kunnskapshullene angående tidspunkt, intensitet og varighet av bruk av rasteplasser hindrer utviklingen av effektive og fullstendige årlige bevaringsstrategier for trekkende vannfugler i EAAF. I denne studien oppnådde vi totalt 33 493 omplasseringer og visualiserte 33 fullførte vårtrekkruter for fem gåsearter ved hjelp av satellittsporingsenheter. Vi avgrenset 2 192 823 hektar som de viktigste rasteplassene langs trekkrutene og fant at jordbruksland var den største arealbrukstypen innenfor rasteplassene, etterfulgt av våtmarker og naturlige gressletter (henholdsvis 62,94 %, 17,86 % og 15,48 %). Vi identifiserte videre bevaringshullene ved å overlappe rasteplassene med World Database on Protected Areas (PA). Resultatene viste at bare 15,63 % (eller 342 757 hektar) av rasteplassene er dekket av det nåværende PA-nettverket. Funnene våre oppfyller noen viktige kunnskapshull for bevaring av trekkende vannfugler langs EAAF, og muliggjør dermed en integrerende bevaringsstrategi for trekkende vannfugler i trekkveien.